Første gang jeg satt på en hest var jeg 5 år gammel. Hesten steilet, og jeg falt av. Jeg ble umiddelbart frelst, og begynte straks på rideskole, og fikk senere egne hester, konkurrerte i sprang, begynte å jobbe som rideinstruktør, på Horze og i ledelsen ved et lite ridesenter. Hele veien plaget det meg at det skulle være så dyrt og tidkrevende og holde på med hest. Dette kunne vel ikke være nødvendig?
Dette ville jeg gjøre noe med, og valgte utdanningen min deretter. Først en bachelor i markedsføring og ledelse, så en master i innovasjon og kunnskapsutvikling. Hele tiden med målet om hesteglede for flere i fokus. Denne våren er det tid for min masteroppgave, som jeg knytter til hestebransjen og oppstarten av mitt eget selskap, EquiConnector.
Temaet for oppgaven er hvordan prinsipper fra delingsøkonomien kan bidra til fornyelse i hestebransjen, og med dette gjøre hest tilgjengelig for flere. For å belyse problemstillingen bruker jeg min egen startup som case. Dette kan du lese mer om i kommende innlegg.
Har du innspill eller idéer til hva som kan gjøres for at flere kan få glede av hest? Eller kanskje du vet om noen som kanskje har det? I så fall hører jeg gjerne fra deg her eller på mail til [email protected].
– Mona
